I 2015 var Mennesket i fokus med å arrangere Verdensdagen for psykisk helse der temaet var å sette spesielt fokus på unge såkalt vellykkede menn.

Ofte er det jenter og kvinner som står i fokus når det snakkes om psykisk helse, men temaet gjelder like mye for menn. Å forstå mer av egne tanker og følelser, for der igjen å skape bedre relasjoner til seg selv og omgivelsene, kan være med å gjøre det lettere å møte vanskelige hendelser og tider i livet.

Vi har derfor utfordret menn til å fortelle hvorfor de synes det er viktig at vi får mer åpenhet og kunnskap rundt psykisk helse.

Vi vil også oppfordre flere, og spesielt menn, til å skrive noe om temaet og sende det til oss på post@mennesketifokus.no. Vi vil dele de historiene som kan være interessant for våre følgere å lese.

Vi setter stor pris på alle som vil dele sine historier og tanker med oss og våre følgere.

Mann 42 år forteller oss dette:

thoughts-1430678
Illustrasjonsfoto.

I min barndom hadde jeg mye angst og følte meg rimelig utrygg. Det preget også min ungdom og tenårene.

Jeg jobbet meg gjennom dette ved hjelp av min egen kreativitet og brukte ulike metoder og verktøy for dette som hjalp meg gjennom prosessene.

Og fikk også støtte i ulike personer på min vei til der jeg er i dag.

Jeg har lært mye av å gå min egen vei og fikk ideer hvordan jeg skulle takle det å møte på utfordringer ifm følelser og tanker som dukket opp på veien. Og jeg er blitt godt kjent med meg selv og mine egne indre ressurser på veien.

Derfor ønsker jeg å gi tilbake ved å støtte andre som er på sin vei og selv om det ser vanskelig og håpløst ut, så finnes det alltid muligheter og løsninger.

For gutter er det ikke alltid like lett å bli kjent med egne følelser og gi uttrykk for de. Det kan være at man må undertrykke følelser som har med at man ønsker å gråte. Det er jo ikke macho å gråte. Rollefigurer i filmer og tv-serier viser en del macho menn som har kontroll på følelser og det virker ofte til tider overfladisk og for mye kontroll på dem.

Spesielt når det gjelder de mest sårbare følelsene som er med på å utvikler medfølelsen over tid.

For eksempel har det versert et ordtak blant menn om at det er en svakhet i å gråte, men det er jo det egentlig ikke.

Så kultur, samfunn og rollefigurer er med på å skape et overfladisk syn på hvordan håndtere egne utfordringer og konflikter. Og da spiller jo ens holdninger til følelser inn.

Å føle sårbarhet og undertrykkelse kan sees på som en slags svakhet, mens det egentlig er en styrke i seg selv å våge og tørre å kjenne på sårbarheten som kan dukke opp i ulike hendelser i livet.»

Mann 33 år:

the-thinking-of-thoughts-1430054
Illustrasjonsfoto.

I ungdomsårene forstod jeg ikke hva som skjedde med meg. Jeg følte meg annerledes og utenfor. Tenkte og analyserte alt for mye og klarte ikke å være som alle andre. Psykiske utfordringer var det aldri noen som snakket om.

Jeg hadde ingen problemer med å følge med og få gode resultater på skolen, men friminuttene og det sosiale var det som var vanskelig. Selv som voksen med ansvarsfull jobb, gruet jeg meg i flere år til felleslunsjen hver fredag og gjorde det jeg kunne for å slippe unna denne.

I mange år forsøkte jeg å få hjelp, men jeg trakk meg alltid bort fra den. Det jeg leste og hørte om gjaldt ikke for meg. Det var jo mye i livet mitt som var bra og ytre sett klarte jeg meg godt. Hadde familie og venner og oppnådde gode resultater i jobb. Utfordringen var mer at spennet var så stort mellom enorm utholdenhet, for der igjen å være langt nede og ikke se muligheter eller ha energi til noe.

Jeg kom til slutt til et punkt der jeg bestemte meg for at jeg ikke ønsket å ha det slik lengre. Jeg måtte gjøre noe med det. Erkjenne, innse og akseptere at jeg hadde det for vanskelig og utfordrende til at jeg kunne fortsette å takle det på egen hånd.

Fortsatt er det tabubelagt å snakke om psykiske utfordringer. Spesielt blant oss menn. Selv var jeg lenge redd for å bli stigmatisert og satt i bås, men i dag vet jeg at jeg er så mye mer enn det.

Jeg tror derfor at mer åpenhet og kunnskap kan være med å hjelpe andre til å forstå at en ikke er alene om å ha det vanskelig og at det ikke er et nederlag å be om hjelp. Det er det som gjør oss til et helere menneske.

Nå handler det for meg å bli bedre kjent med og forstå meg selv bedre. Finne ut hva som fungerer for meg og kunne ta de forhåndsreglene og hensynene jeg trenger. Det er også blitt lettere å forstå og bli forstått av mine omgivelser, og jeg er blitt mye bedre på å kommunisere med mine omgivelser.

Det er så mange områder, roller, krav og forventninger vi skal takle og fylle, både i jobb og privatliv. Vi trenger å bli mer bevisst på hvordan vi kan ta vare på oss selv.

Noe av det vanskeligste å huske på når vi står fastlåst i negative tanker og følelser, er at vi alle har ressurser og er verdifull.

For meg har det også vært viktig å definere hva suksess er for meg og ikke hva det er omgivelsene definerer som suksess. En hverdag uten bekymringer for at jeg er annerledes. Mine nærmeste rundt meg. De små, nære ting som i et hektisk liv ellers lett tar som en selvfølge. Det er suksess for meg!

Utfordringene mine gjør meg derfor til et rikere menneske!